Torill Grønmo

                 -Fin overraskelse på Alle hjerters dag-

Til Mor,altså meg. Ei hel kake bare til meg selv(?), *Torill-i-kakehimmelen*

Men heldigvis så er jeg god til å dele:

Kakemonsen vet hvordan å nyte kake:)

Fikk oss en tur ut i akebakken i dag, deilig vintervær med masse nysnø.

9 av lørdagens 24 timer tilbringes på jobb. Dette etter å ha fått rundt 3 timer nattesøvn. Apekatten i huset hadde bestemt seg for at søvn ikke hører natta til, leke derimot.. Det var hennes plan.... Så fra rundt midnatt var det så og si ingen søvn på noen av oss. Etter x-antall timer natterangel(!), ble løsninga å sette på en episode med Drømmehagen i håp om at Drømmehagen kunne ta henne med til Drømmeland. Det funket, og endelig skulle vi få sove.. Trodde vi.. Vekkerklokka ringte en time etterpå. Da var det bare å ønske en ny dag velkommen.Man må bare elske slike netter... Argh... Jaja.. Intar dagens lunsj i halvsøvne mens jeg leser meg i form og spiser en pose med lørdagerdetlov:)

Har i en evighet gått å tenkt på at jeg skulle rydde i Hannes babyklær, da det skulle vært frigjort litt plass i boden vår.

Vi var så heldig da Hanne kom til verden at vi fikk låne/arve masse -så god som nye- barneklær hos Hannes søskenbarn. I tillegg som vi har fått mye av venner og familie. Og selfølgelig har vi kjøpt litt selv.

Hele tre esker og to store poser ble resultatet etter endt ryddeøkt!

Var litt vemodig, samtidig som minnene strømmet på da jeg gikk igjennom alle de fine små plaggene. For å si det sann, så gikk det mye i "tenk at hun har vært SÅ liten" .

Rart med det, men mange av plaggene får man et spesielt forhold til:

Hentesettet fra sykehuset, den rosa kjolen i str. 50, Nike-joggedressen, de første skoene og den usedvanlige søte bamsedressen med små ører på! Kjenner mamma-hjertet banker litt ekstra bare jeg prater om det:)

Det ble en påminnelse om at babytida er over, og den får vi aldri tilbake igjen... Hvor ble tida av..*hulkhulk*

Nei nå ble det vell litt i overkant sentimentalt her, men innimellom må man kjenne litt på det også;).

Fra den tida eske -og poseklærne passet:):)

                      Baby-Hanne

På vei til barnehage og jobb.

Ha en fin dag:)

Etter å ha levert Hanne i bhg i morges, dro jeg på skolen for en dag med forelesninger.

Etter endt skoledag kunne jeg hente Hanne litt tidligere , så deilig å kunne tilbringe ett par timer ekstra sammen i en ellers hektisk hverdag. Ikke hver dag man har tid til å kose seg sammen på ordentlig i hverdagene.

I ukedagene kjenner man litt på savnet, og det kribler alltid litt ekstra i magen når det er min tur å hente i bhg. Ekstra stas er det at hun blir så glad med en gang hun ser oss, deler villig vekk gode klemmer:)

Så vi brukte timene godt: Danset til alt som kunne danses til. Introsangen til Pelle Politibil er forresten en slager her i huset nå fortiden! To appelsiner og tre epler fikk bein å gå på mens vi så en episode av "Drømmehagen". Mariekjeks unnet vi oss også, så Hanne var mer enn fornøyd der vi satt å tok vare på de viktige timene.

Så da vi avsluttet dagen vår med et deilig bad, var dagen komplett.

Man må bare elske slike dager:):)

Danse, danse dokka mi!

Fine jenta vår.

I dag viste gradestokken (for) mange iskalde grader. Så da tok vi turen til Leo's Lekeland for å aktivisere oss litt.

Har egentlig ikke mye til overs for disse lekelandene som er (stapp) fulle av folk bestandig, skrikende unger(!) og foreldre som lar barna sine herje fritt mens dem selv tar seg en kaffekopp..

Også i dag var en slik dag..

I småbarnsavdelingen, der aldersgrensen går ved max. 3 år, møtte Hanne på en liten bølle som minst var 4 år, eller vent.. Sikkert 4 og 1/2 år når jeg tenker meg om...

Resultat: Tre -veldig- store legoklosser i hodet! Tenk det!!

Dette er vell satt litt på spissen og må leses med en viss ironi det nevte ovenfor, men sann alt i alt så er ikke dette favorittplassen til a mor.

Men så var vell kanskje ikke hu mor som var det viktige, da lille frøkna hadde det som plommen i egget der hun fikk springe rundt mens vi tok oss en kopp kaffe... Neida...Joda...

Jaja.. Neste gang blir det vell en utesøndag tenker jeg, ja da selfølgelig hvis det ikke er for kaldt;)

Min bedre halvdel er da fra Bosnia/Kroatia. Så dermed blir det slik at maten også blir påvirket litt den veien. Så i dag er det Pita på menyen.

Deilig butterdeig fylt med kjøttdeig og potet, serveres med rømme og litt chilisaus. Med en frisk salat til.

Veldig enkel rett, samtidig som den er nydelig god.

Ellers er glasset fylt opp med god drikke (les: mozell), godteri- skålen er fylt unødvendig full .Og har nå inntatt sofaen og er klar for Gullfisken på TV2 .

Kanskje like greit at det bare er en lørdag i uka, men da skal den også nytes.

Ha en fortsatt fin lørdagskvell.

Her i huset har vi vår egen Joppe, nærmere bestemt Den Rosa Katten.

Hannes følgesvenn så vell i senga, ved middagsbordet , så som i badekaret..(!). Der Hanne er, er som regel DRkatten i armlengdes avstand.

Før vi fikk barn må jeg innrømme jeg lo litt bak ryggen på de som mente barnet dems var helt avhengig av en spesiell bamse/leke for å få sove, var helt sikker på at dem bare overdrev..

I dag vet jeg bedre, og ut fra vår erfaring overdrev dem (visstnok) ikke... Vi har prøvd alskens kosekluter, bare for å kunne ha en i reserve de dagene DRkatten er på en av sine (mange) reiser... Da uten hell.

Det er bare å innse at det kun er en' som gjelder. Uten den blir dag- og nattesøvnen dårlig, og ingen er bedre å ha når man som ett-åring føler at livet går litt imot en;).

Rosa Katten har som Joppe, vært ute på en del spennende reiser. Alene på butikk(er), på kafè(er), på Helsestasjon.. Lista er lengre enn dette, nesten like lang som ett vondt år. Men alltid når det ser som mørkest ut, da dukker DRKatten opp. Enten hengt opp på ett gjerde, over en stol, på bilvinduet(!) osv.. Så enda så har vi DRKatten her, og håper han klorer seg fast også i fremtiden.

For nattesøvnen sin skyld:)